Selektivt håndarbeid

Noen bindeteknikker skiller seg virkelig ut fra den gemene hop. Disse teknikkene gjør at flua både ligner på de naturlige insektene, og gjør flua robust og praktisk å fiske med.
I denne flua bruker opphavsmannen to slike teknikker, nemlig hekling av kroppen og et paraloop-hackle. Det nøye konstruerte virr-varret av et hackle bidrar til at flua imiterer en klekkende døgnflue på en forbilledlig måte, selvsagt fra undersiden. Det er som kjent fisken som skal lures, ikke fiskeren. Den hekla bakkroppen gjør at flua blir liggende med dypt i vannet, og at hele krokstammen - som imiterer kroppen på flua - blir liggende under vann.
I hacklet er det brukt en kombinasjon av av hanehackle og CDC, bundet inn som en paraloop. Kombinasjonen av stive og myke fibre er med på å skape en illusjon av liv. Flua har et svært vellykket design - med eller uten hekla kropp. For det er paraloop- hacklet som gjør flua.

Døgnfluenes forvandling

Døgnfluene har det som kalles ufullstendig forvandling; de er hemimetabole. Etter hvert som de vokser skifter de skall flere ganger, og blir mer og mer lik de voksne individene. Det siste skallskiftet er når det voksne insektet bryter seg ut av nymfeskallet. Hos de fleste artene skjer dette ved at nymfa svømmer opp til overflaten, og bryter ut av skallet der. I denne fasen er insektet et ubevegelig og enkelt bytte, noe fisken selvfølgelig vet å benytte seg av.