Velg etter hjertet – skyt mye

Så står du der, smånervøs med din gamle Star-Baikal sideligger og skal prøve å gjøre det samme. Det går kanskje ikke like elegant. Så begynner du å spekulere på om det er deg eller hagla der er noe feil med. Skyttere har jo en tendens til å skylde på børsa når resultatene skuffer. Som for å gjøre deg sikker i din sak, får du kanskje en vennlig kommentar om førkrigshagle eller at det nok ville gått bedre med en ordentlig hagle. Du føler deg med ett som om du er på gallamiddag iført jaktdress. Med den følelsen blir det fort klart at du trenger en ny hagle. En over/under, selvfølgelig. En som treffer.

Knallhard trening

Hemmeligheten hos de dønn seriøse gutta på leirduebanen er ikke at de skyter med en Perazzi til sytti tusen kroner. Heller ikke at de skyter med hagle der løpene er vertikalt stablet. Deres ferdigheter skyldes øvelse. De var der da du kom på leirduebanen, og var der fremdeles da du dro igjen. De står der og banker serie etter serie mange dager i uken. Hadde de prøvd din gamle Star-Baikal ville de vært misfornøyde fordi de bommer på én eller to duer ekstra med slikt redskap, og sagt den var ubrukelig. Men de kan treffe duene med hagla opp ned også. De har skytingen i ryggmargen og slipper å tenke på utgangsposisjon, anlegg, sving og foranhold. Skyteprosessen sitter fordi de har trent. Mye.

Lite å hente

Dersom du skyter dårlig, vil du i de aller fleste tilfeller ikke skyte veldig mye bedre om du bytter til en hagle som passer deg bedre. Du må nemlig også trene med den. Men hvis du kjøper treningsrunder på banen for noen tusen i stedet for å bytte våpen, vil treffprosenten garantert stige dramatisk. Selv med bestefars gamle sideligger. Så før du bytter hagle, bør du øve deg på å bruke den du har. Når skytingen har festet seg litt i ryggmargen kan du vurdere om du trenger nytt våpen, for det er nå du har nytte av å få en hagle som passer deg. Men før du løper til våpenhandleren og får tilpasset en ny over/under, ta deg i alle fall tid til å titte på de andre alternativene som foreligger.

Den nærmeste slektningen er sideliggeren der løpene er ordnet horisontalt. Dette er det opprinnelige våpenet for fluktskyting, som engelskmennene reindyrket gjennom kjente etablissementer som Holland & Holland, Purdey og dess like. Ved skudd på høye fasaner er det lite som slår en klassisk, engelsk sideligger. Også på skogsfugljakt her hjemme vil den være et godt valg. Den er gjerne noe lettere i vekt og raskere å få på målet, men kan til gjengjeld være noe mer vinglete i svingen. På leirdueskyting vil de to løpene stjele noe mer synsfelt, og tendere til å gjemme bort dua. I jaktsituasjoner er dette imidlertid et langt mindre problem da fugl er vesentlig større.
Rent estetisk er dette også nær det fullkomne haglvåpenet med rett engelsk stokk, sidelåser og høy skinne. En sideligger gir mye eierglede også om vinteren. Og den er velegnet for støkkjakt med sin lave vekt og noe nervøse/raske respons.

Fuglejeger med lett Benelli halvautomat under repetisjon.

Alternativene

Halvautomaten har bare ett løp, men har en mekanisme som lader om automatisk. Mekanismen kan være rekyldrevet eller gassoperert. Rekylmekanismen benytter rekylen i våpenet til å drive sluttstykket bakover, mens gassautomaten tapper litt gasstrykk fra løpet for å drive mekanismen. Førstnevnte er gjerne litt smekrere og lettere, mens gassautomatene er mer solid dimensjonert. Siden halvautomaten benytter energi fra skuddet for å lade om, blir også rekylen redusert. Dermed kan man raskere sende av gårde et oppfølgingsskudd, fordi munningsvippen også blir mindre. Skyttere som misliker rekyl kan med fordel benytte et slikt våpen. Innen jaktskyttergreiner som figurjakt og jaktsti er det ofte skyttere med halvautomater å se høyt oppe i resultatlistene. Halvautomater bråker mye når man tar ladegrep, noen som kan være en ulempe i noen jaktsituasjoner. Enkelte misliker halvautoer på banen eller når flere jakter sammen, fordi det ikke er så lett å se om de er ladd eller ikke. Et brekkvåpen er mye mer visuelt i denne sammenhengen. Dette kan avhjelpes ved å sette en tomhylse mellom sluttstykke og kammer.
Pumpehagler gjør seg godt på film. De har et enkelt løp, og lades om ved at skytteren trekker fortreet mot seg og skyver det fram igjen. Dette kan gjøres nærmest i rekylen fra forrige skudd og med øvelse gi høy skuddtakt. Ikke minst frambringer ladegrepet en lyd som enkelte setter pris på, og særlig lydmiksere i amerikanske actionfilmer. Når det er sagt, er det viktig å påpeke at man kan skyte godt med en pumpehagle også. Noen av dem har ikke så verst balanse på grunn av langt løp og mekanisme. En kuriositet er at dette er våpenet som ofte benyttes som beskyttelse mot isbjørn i arktiske strøk, på grunn av sin pålitelige og solide mekanisme og store magasinkapasitet. En begrensning på norsk jakt er at du bare har lov til å ha to patroner i våpenet. Pumpehagler er gjerne billige i innkjøp.
Enkeltløpere er i utgangspunktet særdeles billige, veier lite og har naturlig nok bare ett skudd å rutte med ved oppflukt. Jo da, det går an å skyte med dem, men de fleste vil være bedre tjent med et våpen som gir mulighet for to skudd. Dessuten kan rekylen i en enkeltløpet hagle oppleves som ubehagelig på grunn av lav vekt.
Kombivåpen er som navnet sier en kombinasjon mellom en rifle og en hagle. Den har et rifleløp og et hagleløp, og er laget for å kunne fungere med begge. Ulempen er at den bare gir ett haglskudd. En drilling er tilsvarende men med tre løp, vanligvis to hagleløp. Å skyte med et slikt våpen fordrer mer trening, og man skal kjenne mekanismen godt for ikke å rote med innstillinger av løpene i pressete situasjoner. Dessuten har gjerne drillinger dårligere balanse enn reine hagler. Likevel kan man med mye øvelse få gode resultater fra kombivåpen.

Uansett hva slags hagle du velger; sørg for å bli venn med våpenet før du inntar rypefjellet.

Livslangt vennskap

Uansett hvilket system som faller i smak, er det viktig med en god tilpasning av kolben. En hagle med stokk som passer vil oftere falle riktig på plass og umiddelbart gi riktig pekeretning. Hvis du må justere kinnkontakt, vri hodet eller hale hagla lenger opp i skuldergropa vil verdifull tid gå tapt. Enda verre er at det er altfor lett å avgi skudd før bildet er riktig. I begge tilfeller blir gjerne resultatet et bomskudd. Som nybegynner er det vanskelig å kjenne hva som er riktig eller galt anlegg. Heldigvis de fleste våpenhandlere kyndige på området, så de kan gi god veiledning. Enhver etterbehandling av kolben koster nødvendigvis penger. På dyrere hagler er dette gjerne innbakt i prisen. Husk at man godt kan finne en hagle som passer rett fra esken dersom man tar seg litt tid til å prøve, og også i lavere prisklasser. Det blir litt som å kjøpe en ny dress eller kjole, det må prøves for å finne en med et snitt man liker. Også valg av våpen er en smakssak. Blir du godvenner med en snodig halvautomat eller en bredrygget sideligger, kan det resultere i et livslangt vennskap.