Rødt før frosten

Få meter fra bredden jager kilos tunge røyebeist rastløst over steingrunna. Det er enda en stund til selve bryllupsnatta, men ikledd de vakreste brudedrakter er forberedelsene på varpet allerede i full gang.

På land; to fiskere med nervene i høyspenn. Interessen for røyeblinken som har berget et par kilosfisker på land har dabbet av. En glorete spinner som sveives rykkvis inn over varpet, skaper igjen voldsomme reaksjoner i røyestimen. I raseri raser rødsprengte brudgommer etter den forræderiske spinneren. Nye kast, og igjen følger halvannenkilos røyer etter, helt inn til skotuppene våre, før de bråsnur og slår med halen så mudderet hvirvler.

Så bestemmer en av fiskene seg. Tre meter fra land glefser den i seg spinneren! Før jeg rekker å gi tilslag hviner det i bremsen. Snart bryter en blodrød kropp vannflata et stykke ute, nærmest som den erklærer at kampen i gang. Det blir noen herlige minutters kamp før nok en fargesprakende novemberrøye glinser i høstlyngen.

Noe for deg?

^{Fargesprakende og vakker. Brudgommen i forgrunnen og den litt mindre bruden bak. Rødfargen er særlig framtredende hos hannfisken, som også blir utpreget høyrygget og danner underkjeve med antydning til krok i paringstiden.}

Røyevarpet

Fra midten av oktober og fram til isen legger seg, samles det PEN røye på gytevarpene. Varp nær land er gull nå på høsten, og her kan du oppleve et spennende og visuelt fiske. Noen klarer ikke vente på isen og tar seg ut til frittliggende varp i bellyboat.

Personlig synes jeg fiske fra land har størst sjarm på denne tiden av året, med mulighet for å se fisken.

Røyevarpene er som oftest grunner med stein eller grusbanker, men gyting på store steiner, klippegrunn eller stivt bramsegras kan også forekomme.

Dybden på gyteplassene kan variere fra under en halvmeter til ca. 15 meter. I enkelte vann samles røyene kun på frittliggende grunner, men de fleste vann byr også på gode og grunne gytelokaliteter nær land.

Grunner som utgjør forlengelse av odder ut i vannet, grunner utenfor porøse bratte stup, i forbindelse med inn- eller utos, er klassiske røyevarp.

Lange stenger og røyeblink

^{En grov høstrøye fyller omsider håvmaskene etter en spenstig kamp. En fluoriserende sjørøyenymfe ble dens skjebne. Foto: Tom Åge Bye.}

Mange foretrekker en lang teleskopstang, eller en 13-16 fots tohånds fluestang, men vanlig haspelutstyr fungerer vel så bra. Fordelen med en lang stang er at du kan pilke akkurat der røya står. Røya er ikke alltid like lett å tirre, men med en lang stang og en pilkende røyeblink øker sjansen for hogg betraktelig, sammenlignet med en røyeblink som sveives hurtig forbi røyestimen.

{F6AA7E35DF5Røyeblinken er suveren under isfiske og er også suveren ved stangfiske fra land. Den sveives da hjem som en vanlig sluk, ”jigges” innover, eller du kan pilke den med lang stang eller fra båt.

Det vanligste er å bruke mark, vedmark eller maggot bak blinken, men en akkarslintre eller en litt stramt luktende ostebit, kan også være effektivt. Sluk eller spinner kan også med fordel utstyres med agn, enten rett på den fastmonterte kroken eller med en ekstra snørestump bak.

^{Artikkelforfatteren med trinn hannrøye. Foto: Tom Åge Bye.}

Sterke farger

Røya pirres av sterke farger, særlig om høsten. Rødt eller fluoriserende oransje er uten tvil en favoritt. Alt som glinser i sølv eller kobber er også bra. Mørke farger i skumringen kan også gi resultater. Fargerike spinnere, sluker og store røyeblinker kombinert med agn, gir vanligvis respons i røyestimen. Duppmeite eller bunnmeite er derimot som oftest dødfødt på seinhøsten. Du kan stå og vifte ei markklyse foran nesa på røyene i timevis,

men de tar den ikke. Det må tyngre og mer oppsiktsvekkende skyts til.

{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}Det er kombinasjonen av å tirre/lokke fisken og agnet under som gjør at røya hogger. Utgangspunktet for at røya trekker mot gytegrunnene er gyting, ikke mat, og selv om gyterøyene ikke slutter å jakte, har de oftest forholdsvis tom magesekk. Særlig hannfisken er aggressiv, revirhevdende og tirres lettest til hogg.

Variasjon og fantasi

Ved gunstige forhold, hvor du kan se røya på varpene, har du en gylden mulighet til å studere røyas atferd og hva den tenner på der og da. Som oftest må røyene tirres til hogg. Røya er imidlertid lunefull og vanskelig, så det gjelder å bytte redskap og taktikk ofte. Spinneren som gjorde røyene ville på de første kastene, ignoreres gjerne fullstendig etter ha passert en del ganger. Variasjon under innsveiving eller pilking kan derimot skape ny interesse. Gir den null respons; bytt agn. Noe utradisjonelt kan plutselig føre til slåsskampen røyene imellom for å få fatt i godsaken!

Imitere en rival

{F6AA7E35DF5C}

 Redskap som imiterer en liten jypling av en rivaliserende hannrøye på varpet får sjelden være i fred. Også små kjønnsmodne dverghanner kan opptre på varpene, og disse blir ofte skadet og drept. Eksempelvis de livlige naturtro gummifiskene som Storm har kommet med de siste årene, i rødt og oransje, har vist seg svært  effektive.

Attraktive agn

Jigg: Test små sommerjigger beregnet for abbor eller gjedde. Den vibrerende halen kan pirre den mest kresne gyterøye. Samtidig forlenges tiden du fisker effektivt nær røyene betraktelig med jigg, kontra slukredskap. Hvit jigg med rødt hode, helfarget oransje eller røde jigger er å foretrekke. Jigg de gjerne med blyhodet stangende ned i steinbunnen på varpet. Da røya har en tendens til å stikke av med jigghalen kan man med fordel feste en snørestump fra krokøyet til liten krok bak på jigghalen.

Flue: Tradisjonelle naturtro nymfer, marfloimitasjoner, vårfluer og museimitasjoner kan levere også på høsten, men det er særlig fantasifulle varianter som gir utslaget. Utstyrt med fargerike streamere, glorete sjørøyenymfer eller fargerike marflovarianter, er du godt rustet som fluefisker etter høstrøya. Fisk streameren rykkvis og hurtig på ”sjøørretvis” over varpet. Tradisjonelle vårfluer kan piffes opp med en liten rød ulltrådhale. Vårfluer og mudlere stripende i vannoverflaten i skumringen kan også være giftig. Det er slett ikke umulig å få gyterøya til å ta tørt!

Mormyska: Når røyene er ekstremt forsiktige og alt annet feiler, kan du med en relativt lang stang pilke med en agnet mormyska over varpet.

Bittperioder

Høstfisket etter røye starter i midten av oktober, med høydepunktet i november og fram til isen legger seg. Fisket på varpene konsentreres tradisjonelt til morgengry, men bittet kan slå til når som helst og er ofte kortvarig og intensivt. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg stått fiskelaus fra før soloppgang for så å komme over et skikkelig formiddag- eller ettermiddagsbett. Etter mørkets frambrudd er fisket som oftest håpløst. Variabler som vær, lufttrykk og månefaser ser ikke ut til å spille særlig stor rolle. Røya står temmelig stasjonært på varpene. Nedlagt fisketid og variasjon i fisket, er de faktorene som skiller suksess fra fiasko.

God matfisk

Mens gyteørreten mer eller mindre er uspiselig, smaker gyterøya fortreffelig. Det er lange tradisjoner for næringsfiske med garn på røyevarpene i større innsjøer på høsten. Røya tærer også noe på fettreservene under gytinga, men ikke i samme grad som ørreten. Mens fredning rår for ørret på høsten er det åpent for røyefiske hele året. Blankrøye (fisk som ikke skal gyte i høst)er best på smak. Det er ganske vanlig å få en og annen blankrøye på varpene, hvor de mesker seg med nylagt rogn.

Et varp på nettet

Når isen har lagt seg avsløres røyevarpet av en tett konsentrasjon av pilkehull. Mange varp er godt kjent, men hvorfor ikke finne ditt eget? Ta en runde rundt vannet og speid etter steingrunner. Enhver stein/grus grunne i et røyevann er i utgangspunktet et potensielt varp.

For noen godt kjente varp i eksempelvis Oslomarka besøk; www.ofa.no for kart og beskrivelser.

Videre kan www.norgeibilder.no, med flyfoto over Norge, anbefales. Her kan du søke opp vann og stedsnavn, zoome inn og se relativt gode bilder over landskap og fiskevann. Grunner og potensielle varp avsløres som lyse områder i vannene!

www.nve.no kan også være verdt et besøk. Her finnes en relativt stor database med dybdekart som bør kunne gi en god pekepinn over potensielle gode varp.