Ulv, bjørn og rypebær
Brooks Range er viltrikt, ikke bare på caribou og andre planteetere. På selveste Fredag 13. får Olaf og Lukas se noe mange drømmer om ...
12/7 Nok en strålende dag. Tidlig oppe rekker vi ned til Chandlar River mens det ennå er morgen. Vi kommer ut av dalen akkurat ved nordgrensa til grana. Nordover går det en bred fjelldal men skogen strekker seg sørover herfra. Elva er bred og grunn, så jeg vasser over med vann til bare leggene. Lukas har mistet sandalene i forrige svømmeøvelse, så han krysser så kort som mulig og elva rekker ham til livet. Så går vi sørover dalen i glissen granskog. Stedvis er det grus og tørr elvebunn, andre steder vier og sump. Dagens overraskelse er modne rypebær! De er søtere enn i Norge og minner om stikkelsbær. Det er disse bladene som gir knallrøde rabber i fjellet om høsten hjemme. Vi plukker de første bærene og nyter sommeren. Til lunsj spiser vi en gryte med harr som er bitevillig. Nå må vi over noen høydedrag mot elva som heter Cane Creek. Fra høden ser vi den veldige dalen som Chandlar River går i. Det ser ut som om den er en over en halvmil bred og strekker seg uendelig både sørover og nordover. En av de største dalene i fjellområdet og også en av de største elvene. Vi camper ved Cane Creek på en vakker kalksteinshylle. Også her biter harren villig, så vi har nok til både kveldsmat og frokost dagen etter.
13/7 Sola vekker oss til den fineste teltplassen så langt på turen. Teltet dingler på en hylle rett over den svære elva. Vi har fisk igjen fra i går og får frokost. Vi følger James Creek en halvmil og tar av en sidedal som går rett vestover. Så skyter Lukas et jordekorn, men det er visst noe feil med børsa…
Etter hvert skyer det over. I dalskillet tusler det 4 Caribou og 2 bjørner. Det ser ut som om dem gresser sammen. Men den største av bjørnene setter etter en av Caribouene, sikkert en km av gårde, men Caribouen løper lett ifra. Resten trekker oppi den dalen vi skal gå. Vi fortsetter opp denne dalen. Hele veien er dalbunnen dekket av elvegrus, men det er ingen elv. Helt tørt. Vi går i kilometervis på tørr elvegrus. Plutselig dukker det opp en svart ulv rett foran oss. Den gir et kort ul og bjeff, og styrter av gårde med 4 små, sorte valper i helene. Vi ser dem drar laaangt av gårde. Mot kvelden slår vi leir i bunnen av passet. Her ligger ulven oppe i fjellsiden og passer på oss. Med ensomme hyl lokker hun antakelig på resten av flokken eller ber valpene om å holde seg i ro. Vi sovner til ulvemusikk; noe vi også våkner til i det også valpene deltar i koret. Så hører vi ikke mer til dem. Sannsynligvis har de dratt videre. Så det var en viltrik dag, fredag den 13.
Tips en venn