Sulten gnager
På vei gjennom hardt terreng begynner matmangelen å gjøre seg gjeldende for Olaf og Lukas. Nå må de ha grytefyll.
14/7 Dagen starter med klatring opp i 1400 meter over et fjellpass og ned igjen i den midtre, østre delen av Chandlar River. Her er det også helt tørt, ikke noe vann renner, så det blir ikke noe fisk. Det er mye artige fossiler i steinen. Her er det kalksteinsberg og gammel havbunn i fjella. Så går vi over en ny dal, over et nytt pass og da kommer vi over vannskillet. Herfra renner alle bekkene nordover. Vi følger denne dalen nedover. Til lunsj er det en ny rett; ekorn grillet på spyd – det er en ny høydare! Brunsvidd, krispi overflate og feit og godt kjøtt. Litt regnvær og litt solskinn gjennom dagen.
15/7 I dag har jeg vondt i hælen, rifla går dårlig, jeg prøver å skyte inn stadig vekk. Ellers så er det bare jeg som er skjelven av sult når jeg skal skyte på ekorn, sånn at jeg bare bommer. Det er en dårlig dag, jeg føler at jeg sliter og at alt går tungt. Vi går på lite mat. Vi har 500 g mat, 250 g pemmikan og 250 g sjokolade. Det blir vel et par tusen kalorier til sammen, men vi begynner å bli fryktelig tynne. Buksa henger og slenger. Vi MÅ ha mer mat på en eller annen måte!
16/7 Vi starter tidlig siden vi skal over et stort pass. Første del av turen er opp Marsh Fork, siden tar vi inn en smal dal med bratte vegger. Elva går fra kant til kant, så det blir mye steingåring og hopping i elva. Her er flere elvegjel som vi enten klatrer over eller går gjennom. Litt regn i lufta og her kan elva stige fort og gjøre det helt uframkommelig. Heldigvis blir det oppholdsvær. Vi har valgt passet ut fra et grovt kart, så vi var ikke helt forberedt på dette. Oppe i 1600 meter har vi nådd toppen og det åpner seg framover et godt stykke. Her går en flokk med villsau og beiter, sikkert 40 stykk. I det de får se oss, springer de rett opp fjellsiden. Utrolig lettbeinte og snart er dem mange hundre meter over oss. De står der og titter ned på oss, føler seg trygge.
Dalen ned på andre siden er svært bratt; der elva går i mange høye fossefall og sidene er i rasvinkel – på det beste. Heldigvis ferdes sauene her mye så vi følger sauetråkk i stupbratte urer, ned bergrabber med stup og overheng. Fossene bruser og det er dramatisk natur rundt oss. Vi finner endelig en vei ned dit landskapet plutselig åpner seg og flater ut i grønne, runde høydedrag. En høydare ved middagen i dag er en liten røye jeg fikk i Marsh Fork. Den veier sikkert 150 gram og er en kulinarisk nytelse!
Tips en venn