Ephemera vulgata - Vassdragenes seilbåter

En så stor døgnflue som Ephemera vulgata har en litt annen "livssyklus" enn mindre arter. Nymfene lever et ekstra år (noen to) før de klekker, og det er ikke like massive klekkinger hvert år.
Når det gjelder utbredelse, så er det i hovedsak Buskerud, Oppland og SÆRLIG Hedmark hvor vulgataen klekker i virkelig store mengder. Næringsrike vann under tregrensa trekkes fram spesielt. Vannkvaliteten (pH) er av stor betydning, det samme gjelder større områder i vann med dybde fra 0-4 meter. Jo større og grunnere vannene er, jo mer vulgata er det (med modifikasjoner angående bunnforhold etc.). Vulgata KAN klekke i elver, da i større vassdrag med stor rolige kulper med forhold som "simulerer" innsjø. Danica derimot klekker i elv.

Lett gjenkjennelig
Vulgata finnes flere steder utenom det sentrale Østlandet, dog ikke i så store konsentrasjoner. Hver enkelt fisker "henvises" til å undersøke sitt "område" om vulgataen finnes. Nordover finnes også vulgata flere steder. En så stor døgnflue kan man ikke unngå å se, og selv uten kunnskaper om disse insekter forstår man hva en vulgata er når man oppdager den.
Nymfa lever gjerne i bunnsedimentet av vannsystemet fram til den er "klekkeklar" (tilhører "klanen" av gravende døgnfluer). Dette betyr at nymfene stort sett er lett tilgjengelig for fisken når den "sprenger" seg vei gjennom mudder og annet bunnslam. Når den svømmer med buktende bevegelser mot overflaten for å bli liggende i vannfilmen mens den kjemper seg ut av nymfeskallet og klekker til et voksent insekt er den også tilgjengelig for fisken. Ofte er det når store mengder nymfer prøver å nå vannflata samtidig at fisken går bananas.

Kan variere
Vanlig høytid for klekking er i tidsrommet fra 09.30 til 14.00. Når det gjelder årstid, er perioden fra 10. juni til 20. juli den "hotteste". Klekkingene starter i de lavestliggende vann først (ca. 14 grader) og fortsetter deretter i de høyereliggende vann. (JA DA, variasjoner forekommer). Etter "merkelige" somre, som for eksempel. fjorårets, ble vulgata observert fra juni til september?! dog aldri i stort nok antall til at fisken brydde seg om dem. Det var så få av gangen som klekket at selv ikke linerla gad å bruke tid på å plukke dem..
Etter en tid som offer for en haug andre predatorer på land, starter "spinnerdansen/paringsdansen" i kveldstimer med lav sol og skumring. Egglegging foregår umiddelbart etter paring. Såkalt "spinnerfall", altså døende, døde og eller eggleggende døgnfluer, kan påtreffes hele påfølgende døgn etter paringsdans.

Artens overlevelse
Alle disse "stadiene" er spredd ut over tid, geografi (selv innenfor samme vannsystem), osv. Dette er naturens måte å sikre artens overlevelse på. Omtrent alt av naturens insektspisende predatorer går til angrep på dette forsvarsløse insektet, og det rett og slett et mirakel at i noen i det hele tatt overlever. Det er her beskyttelse i antall kommer inn.
I starten på massive klekkinger er fisken ofte "blendet" av antallet insekter, og fiskerens påfunn er ofte frustrerende fånyttes når det gjelder å lure fisken til å ta akkurat vårt agn. Når i tillegg disse klekkingene ofte faller sammen med mange andre arters klekkinger (eks. stor og liten myrdøgnflue, dvs. marginata og vespertina, samt diverse arter vårfluer mm.) sier det seg selv at det er mye mat for fisken.

Spesielle vak
Vakformen er helt spesiell for disse klekkingene, flere fisk går ofte sammen og ser mest ut som hval som "vrir" seg i vannflata uten helt å bryte filmen. Her har fluefiskeren sin store utfordring. Ikke bare med fluevalg og teknikk, men også å få fisken til "å se" våre fluer. Det skal for øvrig veldig mange vulgataer

Varierte teknikker
I starten på disse klekkingene er det en fordel å bruke "hele spektret" av teknikker for å ha en skikkelig tjangs på godt fiske. Et saktesynk/intermediate snøre med 1 1/2 til 2 ganger stanglengdens fortom, gjerne med 0.18 spiss, og en opphenger (eller 2) 50 cm fra endeflua. Gjerne en liten superpuppe med påfuglkropp el., da denne har som funksjon å imitere de mindre arter døgnfluer og/eller vårfluer som klekker samtidig. Påfallende ofte tar fisken nettopp denne "andre" imitasjonen. Som endeflue kan man med fordel kombinere/bytte på med voluminøse klekkere og slankere og "enklere" standardnymfer i diverse jordfarger, gjerne med langskaftet krok i klasse 8. Mange ganger blir nymfene veldig mørkt brunoliven rett før de skal klekke.
Fordelen med intermediate og klekker som imitasjon er at man kan fiske klekkeren som tørrflue/klekker i begynnelsen av kastet, for å så trekke den under vann hvor den imiterer en døgnflue som ikke har rukket opp til vannflata ennå, for så å imitere en klekkende døgnflue som stiger i vannet etter hvert. Flytesnøret ligger i beredskap hvis fisken går over til "tørre" fluer. (Eller spinnere).

_{FIRE STADIER: Vulgata i alle fire stadier, øverst fra venstre, voksen/dun, øverst
høyre: spent spinner/død, nederst til venstre, nymfe, nederst til høyre klekker. Foto: Viktor Semek.}

Lett å imitere
Selve teknikken er for så vidt lik ved bruk av klekker og nymfe: man legger ut kastet og lar det ligge noen sekunder før et rolig og variert inntrekk starter. Vulgatan er ingen god svømmer og beveger seg sakte i vannet.
Er klekkingen skikkelig i gang, og det begynner å blåse og/eller regne, vil døgnfluene ha problemer med å lette. Ofte er det i disse periodene tørrflua kommer til sin rett. Vulgata er lett å imitere under forhold med vind og bølger, og ofte vil fisken vake voldsomt når den tar ekte insekter. Her slipper man unna med alt fra Muddlere (streamer) som fettes inn til de mest superrealistiske imitasjoner. Jo mer bølger det er, desto viktigere er det at flua "rir" høyt på vannet.
Ofte er "gamle" tradisjonelle store bustefluer det aller beste. Hvis det er "blankt" vann og fisken tar voksne insekter, har jeg funnet klinkhammere i diverse farger som helt overlegne. Klinkhammer kan imitere både klekker, voksen og egglegger. Husk en ting hvis man fisker tørt på stille/blankt vann: Man rekker fint å si "jassådugaddåtafluami" SAKTE... Tilslaget har ellers lett for å komme for tidlig.