Fiskertips for fjellturen

I lavlandet kan høysommeren være en treg fiskeperiode. Heldigvis er det andre steder som nå har høysesong. Det er på tide å dra til fjells. Det å komme seg opp på fjellet gir en særegen frihetsfølelse. Sivilisasjonen er langt unna, og dine eneste bekymringer er om været holder seg og om fisken biter.
Når fjellet viser seg fra sin beste side med sol og varme, er det lite som kan måle seg med en slik fjelltur. Men været er ustabilt. Derfor kan et fjellvann som ga et fabelaktig fiske ett år, ikke ha antydning til liv et annet. For mange blir derfor et i utgangspunktet fiskemessig høydepunkt i året et fiskemessig sjansespill. Men det vil alltid finnes håp.

Viktig planlegging
Mange har sitt favorittområde som de oppsøker år etter år, mens andre er mer fjellnomader og stadig besøker nye fjell og fjellvann. Uansett bør man allerede i planleggingsfasen ta hensyn til vær og klima. I dette inngår spørsmålet om en mild eller hard vinter. Et år kan det være snø- og isfritt i slutten av juni, mens det et annet år kan være snø- og islagt til langt ut i august.
Allerede i vintermørket kan man starte forberedelsene. Det kan man gjøre ved å sjekke værmeldinger på Internett. På den måten får man innblikk i hvor mye snø det kommer i løpet av vinteren og i hvor lange perioder kulda holder seg. Man kan også i god tid før turen kontakte lokalkjente, sportsbutikker og høyfjellshotell for å høre hvordan snø- og issmeltingen ligger an.

Sein bestemmelse
Et annet forhold er at mange i lang tid forut plotter inn dato for fjellturen. Med en slik plan mister man muligheten for å ta hensyn til været. Har man valgmuligheter, kan det være smart å drøye fastsettelsen av fiskeuka i det lengste. Hvis ferieuka må fastsettes lang tid i forveien, kan det være lurt å ha et alternativt fjellområde å ty til.
Været innbefatter sol, regn, tåke, overskyet og så videre, ikke minst vind. Vindforholdene innvirker i større grad på fjellet enn i lavlandet ettersom landskapet er mer åpent og høytliggende.

Størst tetthet
Generelt er fisketettheten langs land størst der vinden står på. Årsaken er at det blåser næringsdyr dit med overflatevannet. Det finnes imidlertid unntak. Kald vind, ofte nordavind, har som oftest negativ effekt på fiskebettet. Om vinden står på over tid, vil fisken kunne samle seg dypt ved bunnen nær lesiden av vannet. Her forblir vanntemperaturen jevn, vindforholdene roligere og matjakten forenkles. Følger det i tillegg generelt kaldt vær med nordavinden, som det ofte gjør, vil overflatevannet bli avkjølt og fisken unnvike overflatelaget og ofte slutte å spise. Dårlig fiske i nordavind skyldes likevel ofte at fisken trekker andre steder enn der den bruker å oppholde seg. Utfordringen blir dermed å fiske der fisken står. I sterk vind bør fisket legges til vindstille viker, tett inntil myrtorver der det er dypt og fisken står i skjul, under myrkanter, på lesiden av øyer, odder og steiner og på dypet generelt der bølgepåvirkningene er små.
En fordel med vind er at det blir enklere å komme nær fisken. Utnytt derfor vinden eller et vindkast til å komme i posisjon. Vind gjør det også lettere å kamuflere eventuell vading i fjellelver eller ut i langgrunne fjellvann.

_{Vind på dagtid gir gode forhold for slukfiske. Med andre ord, maksvær.}

Kort sesong
Generelt vil vekstsesongen for fisk være kort. Enkelte steder er det kun snakk om at vannet ligger isfritt noen få uker, vanntemperaturen rekker knapt å nå fiskens trivselstemperatur før isen legger seg igjen. Røye, bekkerøye, kanadarøye og harr der disse finnes, trives i kaldt vann, men også ørreten må utnytte tiden og har ikke råd til å la være å spise selv om vanntemperaturen ligger under trivselstemperaturen. En ørret kan derfor være aktiv i et fjellvann som i lavlandet ville vært for kaldt for at den ville tjent på å jage etter føde. Et godt utgangspunkt for en sportsfisker.
En fiskemessig utfordring kan dog være at vanntemperaturen utover sommeren vil variere i ulike deler av et fjellvann. For eksempel har grunne viker som regel høyere vanntemperatur enn åpne og dype vannflater som ligger vindutsatt til. I ytterste konsekvens kan derfor ørreten være aktiv et sted i vannet og mer passiv et annet. Forholdet kan være omvendt for røya, som i varmeperioder vil søke ned til dypere vann.
En til to graders forskjell i lufta utgjør ikke særlige endringer i levevis for oss fiskere, men for fjellfisken kan et par graders forskjell ha avgjørende betydning. Det krever aktivitet og mobilitet - av fiskeren. Det å måle vanntemperaturen jevnlig kan derfor hjelpe til å lokalisere hvor fisken står.

_{Røya går gjerne på grelt og fargerikt redskap, og er mye lettere å komme å talefot med i fjellet enn i lavlandet.}

Islagt mareritt
Marerittet er å komme fram til et vann som fortsatt ligger islagt. Selv om det er full sommer i lavlandet, kan våren så vidt ha startet i fjellet. Likevel er ikke alt håp om fiskefangst ute. Først og fremst er det inn- og utos du bør oppsøke. Her vil strømninger føre til åpent vann mye tidligere enn andre steder. I tillegg vil grunt vann, bekkeos og bekker i en varmeperiode som utløser snø- og issmelting bli varmet hurtig opp, og dermed tiltrekke seg fisk. Er du heldig, kan du finne konsentrasjoner av fisk her, og både sluk, spinner, fluer og mark er redskaper fisken kan kaste seg ukritisk over.
Dybde, bølger og lite lys er viktige forutsetninger for at fisk skal føle trygghet. Dette vil du ofte oppleve i større fjellvann der storfisken om dagen står dypt og langt utenfor rekkevidde. Men om natten kan den komme inn mot land for å jakte føde. Da bør du kjenne din besøkelsestid. Men ikke alle fjellvann er store eller har dype partier hvor fisken kan stå midt utpå og gjemme seg så lenge det er lyst. I mindre fjellvann står fisken gjerne ved bevokste bredder med vierkratt og krattskog, gjerne der vegetasjon henger ut over vannspeilet, der bergskrenter stuper ned i vannet eller utenfor gyngende myrer og myrtorver.

Først er størst
Generelt sett er artsrikdommen også størst nær land, og fisken er, i hvert fall i perioder, tvunget inn mot land for å finne føde. I alle tilfeller bør du studere vannet eller elva før fisket starter. Det kan være helt avgjørende.
I mange små vann med stor fisk har du størst sjanse på de første kastene, og ettersom fjellvann generelt er langt klarere enn skogsvann og myrtjern er muligheten for å oppdage fisk, eller selv å bli oppdaget, mye større. Det første kastet bør ikke gjøres helt ute ved vannkanten, dette for å avfiske området nær land uten å skremme fisk. Kast deretter i vifteform utover.
Det kan virke vanskelig å gjøre seg kjent med store fjellvann, men i og rett etter isløsningen vil særlig ørret søke mot varmere vann fra bekker og elver. Fiske her er en sikker vinner. Utover seinsommeren og høsten er harving med mark eller flue metoden. Du kan da få gode fangster og stor ørret tett ved land.

Sluk, mark og flue
Et optimalt slukfiske krever litt vind. I klart fjellvann gir små vannkrusninger god kamuflasje samtidig som insekter fraktes av sted, eller inn i små viker og bukter. En krusete vannflate gjør også at fjellfisken tør å gå nærmere land på dagtid.
Om vannet har områder med både stille og krusete vann, vil overgangene mellom blanke felt og vann der vind lager bølger være en typisk patruljestrekning for ørret og røye. Om det kun er sporadisk vaking og overflatefiske ikke gir resultat, vil det kunne være effektivt å fiske der det vaker, men la sluken gå forholdsvis dypt. Fjellfisken har sin standplass ved bunnen og angriper raskt mot overflaten før den dykker ned til tryggheten igjen. I sterk vind bør fisket konsentreres til dypet.

Fram med sildesluken
Sol og vindstille midt på dagen gjør sjelden fjellfisken særlig aktiv eller aggressiv. Men det finnes råd, nemlig å fiske langt og dypt. Her bør utstyret maksimeres slik at kastelengden blir lengst mulig. Ei multifilament sene på 0,10-0,12 mm renner nesten friksjonsfritt av snella. Sildesluker er svært kompakte, gir maksimal kastelengde og synker raskt ned i dypet der storfisken står. Med en sakte, variert og irriterende gange langs bunnen med hyppige stopp, imiterer man yngel og den blir et enkelt bytte for storfisken. Metoden lokker storfisken også om kvelden, og bør prøves.
Det kan enkelte ganger også lønne seg å vente på vak for å unngå unødige kast med tilhørende uro. Observeres et vak innenfor kastelengde, bør sluken plasseres litt til siden for vaksenteret og sveives hurtig inn umiddelbart etter at den har brutt vannspeilet. I mindre vann eller der det ikke finnes dype partier, og vannflaten ligger blank, kan det være avgjørende å unngå striper fra senen i vannfilmen. Det får man til ved å holde stangtuppen under vann under innsveiving, eller å holde stanga høyt mens man sveiver inn.

Viktige spisetider
Kveld og natt er spisetid for fisk, og fjellørreten kan omtrent gå opp på land. Det trenger ikke å være mer enn en desimeter dypt for at en ørret stiller seg kloss inntil et puslete vanntilsig, en stein eller ei myrtorv. Fisken er dog svært lettskremt, men kan etter en tid oppta samme plass igjen. Uansett får man aldri mange sjanser på slike fisker.
Tidlig morgen kan også gi bra bett selv om det er vindstille. Ørreten går nå litt lenger ut, men ikke lenger ut enn at den kan nås. Det kan også være sporadisk vakaktivitet etter forrige kvelds insektliv, der etterslengere oppdages i morgenlyset.
Spinneren er også en effektiv fiskefanger på fjellet. Den har en jevnere gange i vannet enn sluken og gir fra seg lydsignaler. I mørket kan det være en fordel. Spinnere er også svært effektive i bekkekulper, elver og små vann. I vann og elver med mye ørret, røye, harr og eventuelt sik eller bekkerøye, bør små spinnere kanskje velges framfor sluk. Et alternativ kan være å feste ei fortomsflue foran både sluk og spinner, eventuelt ei flue i en meterlang fortom i bakkant.

_{Blinken funker på annet enn røye. Denne kubba lot seg lure av røyeblink og mark.}

Røyeblink langs bunnen
Om sluk og spinner ikke gir resultat, kan neste trekk være å fiske med røyeblink. Røyeblinken er tilvirket med henblikk på et fiske med små bevegelser, men med sin uvanlige utforming gir den en provoserende gange i vannet. Sammen med den irriterende fargen blinken har, og med et naturlig agn flagrende bak, vil fisket ofte gi resultater. Fisk blinken langs bunnen som ved slukfiske. Særlig i røyevann er metoden effektiv, men også ørret og harr lar seg friste. Også her kan man kombinere med ei flue.

Også mark
Markfiske kan også gi gode fangster på fjellet. For fiske i inn- og utos og generelt i strømmende vann, kan en frilinefisket mark være meget effektiv, altså kun en mark eller to på en krok som blir ført av sted med strømningene i vannet. Ofte står fisken i utkanten av strømmen, der marken til slutt vil havne. Du kan også sveive sakte og variert innover, eller også holde marken på stram sene slik at den konstant blafrer over bunnen på samme sted. Der det er sporadisk vaking, vil du ved å feste et par, tre splitthagl på senen ca. 20-30 cm over kroken kunne presentere agnet ved bunnen. Husk å ha stram sene for å registrere den minste antydning til napp. Tilslaget må settes raskt og kontant. En langtkastende dupp kan hjelpe til å presentere marken langt der ute hvor storfisken står. Harvefiske kan også være meget effektivt i den mørkeste tiden om sommeren.

_{Også høyt til fjells fungerer duppfiske med meitemark, og røya biter villig hvis den er i humør.}

Vind og insekter
Fluefiskeren har også gode muligheter på fjellet, men er noe mer avhengig av mindre vind og noe insektaktivitet, og det kan være et sjansespill kun å satse på fluestanga til fjells. Høyt til fjells kan temperaturen synke betraktelig når sola går ned og enkelte ganger føre at vakaktiviteten opphører. Insektlivet vil også kunne brått avta. Ofte er den beste fluefiskeperioden på døgnet når vannet begynner å stilne og sola er på hell. Da er gjerne vakaktiviteten størst. Finnes det ikke vak å se, bør tørrfluene erstattes med nymfer, streamere eller poppere for et dypere fiske. Ofte kan røya stå på dypt vann eller i dype elvekulper, og det å nå ned til den kan være en utfordring. Tunge nymfer og ekstra lang fortom kan da gjøre jobben.
Til slutt; forholdene varierer stadig på fjellet, og det er ingen garanti at det som fisket godt en dag vil fiske godt den neste. Variasjon og stadig å forsøke noe nytt, er ofte det som skal til dersom fjellfisken er vrien å komme i kontakt med...