Ikke sats på Barduelva!
- Les også:
- Kraft til folketI årene etter 2. verdenskrig ble Barduvassdraget med Altevatn regulert. Det to mil lange elvepartiet mellom Setermoen og Bardufoss i Troms ble omgjort til et stilleflytende elvemagasin. Altevatn ble hevet med 16,7 meter og flere av innløpselvene til Altevatn ble enten ødelagt som gyteelver for storørreten, eller svært redusert. Det ble ikke pålagt noen minstevannføring i Barduelva.
Fossene i de øvre delene av elva forsvant og den storvokste utløpsgytende Altevatn-ørreten ble borte. Reguleringen har også medført en del problemer for røya i elva, i form av tilslamming av gyteområder i elvemagasinet. Oppvekstområdene er begrenset i dette området og sannsynligvis foregår mesteparten av gytingen i de øvre delene og i sideelver.
- For folk fra Sør-Norge er det å planlegge en ukes tur til Barduelva et sjansespill, sier Thomas Halvorsen, leder for Barduelvas Venner i Troms.
Ifølge Halvorsen kan elva endre seg fra perfekte forhold til en blanding av en sildrebekk og steinørken på kort tid.
Tørrleggingen skaper store problemer for insektlivet. Etter den ekstremt lave vannstanden i elva i mai i år, ble det funnet store mengder uttørkede insektlarver.
- Kanskje du til og med er så uheldig å få se strandet yngel i de tørrlagte strekningene som de såkalt miljøbevisste regulantene etterlater seg, sier en frustrert Halvorsen. Han beskriver også hvordan man kan risikere å stå utvadet når elva plutselig begynner å stige. Enkelte ganger klarer man simpelthen ikke å komme seg inn til land uten å bli våt.
Halvparten av fisken kan dø
Forsker Svein Jakob Saltveit ved Laboratorium for ferskvannsøkologi, Universitetet i Oslo, har forsket på effektkjøring (strømprisen er høyere på dagen enn på natten, og en elv med et effektkjørt kraftverk vil da ha mindre vannføring om natten enn om dagen) og de negative effektene det har på livet i vannet.
- Spesielt vårfluer og snegler er sårbare for raske vannstandsendringer, siden de forflytter seg langsomt. Hvor store skadene blir kommer an på elvas karakter. Er det store grunne områder, som i Bardu, kan skadene bli omfattende. En del bunndyr, som for eksempel døgnfluer, klarer seg og kommer raskt tilbake, men de langsomme bunndyrene sliter.
Saltveit har gjennomført forsøk som viser at halvparten av fisken kan strande under raske vannstandsendringer. Når tørrleggingen går over lang tid vil fisken som strander dø.
En stor røye beiter i klart strømmende vann. På gode dager kan du treffe på dette i elva, men det er som oftest kortvarig. Foto: Vegard Veberg.
Økonomiske konsekvenser
- Hvis de som fisker nærmest daglig i elva mener det er et sjansespill for fiskere som kommer langveisfra, har jeg forståelse for det, sier leder for plan og utvikling i Bardu kommune, Per-Åke Heimdal.
Bardu har flere nyetablerte bedrifter innenfor naturbasert reiseliv, og disse er nært knyttet til bruken av vassdraget.
- De økonomiske konsekvensene av dagens praksis fra regulantenes side kan være mye større enn vi har oversikt over. Situasjonen i vassdraget er svært ugunstig, både for næringslivet, tilreisende og lokalbefolkningens rekreasjonsmuligheter, avslutter han.
Konsesjonen for Barduelva skal revideres. Statkraft har fått frist av NVE til oktober 2008 for å komme med sitt innspill til revisjonen.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: