Jakthunden: I et adferdsperspektiv II

I forrige nummer så vi nærmere på innlæringsveiene og betydningen av å ha en frisk hund. Denne gangen tar vi for oss tredje del av fundamentet; aktivering.
Forundringen var stor hos vestkantfruen som ble fortalt at hun hadde kjøpt seg to flotte jakthunder. Buksebaken til vaktmesteren i gården hadde blitt skamfert ved flere anledninger, og hundene jaktet ellers på ting de ikke burde. Hun hadde kjøpt seg to søte kanindachser, uten å tenke på at dette kunne være tøffe jakthunder.
Mange har nok gått i den samme fella; man går til anskaffelse av en hund som fysisk og psykisk er to nummer for stor, og som krever langt mer enn man hadde tenkt seg.
Kjøper man en jakthund som også skal fylle rollen som rolig familiehund, fordrer dette som oftest regelmessig trening og aktiv jobbing med hunden. Det passer dårlig for mange i dagens travle samfunn, og konsekvensene blir veldige tydelige. I 90 prosent av tilfellene hvor en hundeeier har en såkalt problemhund, er mangel på riktig aktivering mye av årsaken. Men hva er riktig aktivering?

_{Den utløsende faktoren for atferden finner man alltid i miljøet rundt hunden. Er hunden mye i ro, blir den lett stresset. Nok og riktig aktivering er en nøkkelfaktor for å få en harmonisk hund. FOTO: LEIF Ø. HAUG.}

Individuelle analyser
Alle hunder har forskjellige behov. Selv mellom kullsøsken kan det være store variasjoner. Treningen skal derfor legges opp individuelt. For enkelte hunderaser kan vi dog si at det er økt sannsynlighet for et større aktivitetsbehov enn hos andre raser. Stående fuglehunder er en slik gruppe. Men vi kan også finne dønn late fuglehunder som foretrekker sofaen framfor jakt, derfor er det viktig å gjøre individuelle analyser.
Når vi skal finne ut om en hund er understimulert, dvs. er påvirket av stress som følge av for lite aktivitet, benytter vi et enkelt stressutredningsskjema. Her kartlegger vi alt som skjer rundt og med hunden fra den står opp til den legger seg. Vi baserer oss på en normal dag, ikke ferier og liknende. Ofte har vi følgende program for hund og eier: Eier står opp kl. 06:30 - hunden sover. Så serveres en liten frokost til hunden ca. kl. 07:00 - deretter følger en liten tissetur, bare så hunden er luftet før eier går på jobb kl. 07:30. Eier er hjemme ca. kl. 16:30 - og det er tid for en kort luftetur før middag. Etter middag og en liten hvil, kommer en litt lengre tur i kveldinga.
En oppsummering vil ofte vise at hunden dermed har ligget i ro i 23 av døgnets 24 timer.

Aktivitet en nøkkelfaktor
Forskere har påvist at jo mer en hund ligger i ro, desto større er sannsynligheten for at den blir stresset. Ved Store Sofienlund Hundskola i Sverige delte man inn hundeeiere i to store grupper. Den ene gruppen hadde hunder som lå i ro i ca. 16 timer i døgnet (gruppe A). Den andre gruppen hadde hunder som lå i ro i 20 timer eller mer i døgnet (gruppe B). I gruppe A oppfattet 47 % av hundeeierne at de hadde en hund som var stresset. I gruppe B økte dette til 82 prosent. Signalet var tydelig: Aktivitet er en nøkkelfaktor for å få en harmonisk hund. En slik enkel utredning, kombinert med det vi kan observere visuelt av hundens atferd, gir oss alltid et godt utgangspunkt for å vurdere om hunden er stresset.

Hormonelle prosesser
Når vi snakker om hunder og stress, snakker vi utelukkende om hormonelle prosesser. For å forklare dette litt folkelig kan det benyttes et par metaforer på hvordan disse fungerer og hvordan de produseres. Grovt sette kan vi dele inn stresshormoner i adrenalin, noradrenalin og kortisol. De to førstnevnte produseres i binyrene, kortisolet i binyrebarken. Tenk deg at du kommer kjørende med bilen din. Plutselig løper en person ut i veien foran deg, og du må bråbremse. Reaksjonen som får deg til å løfte høyrefoten fra gassen til bremsen i en brøkdel av et sekund er adrenalinet. Det er en nervebetinget refleks som kommer lynraskt. Etter 2-3 minutter, når situasjonen er avklart og man har konstatert at personen er skadefri, kommer det en seinreaksjon. Denne er bevirket av kortisolet, som drypper ut i blodbanene fra binyrebarken, og som når hjernen litt seinere. Da får du hjertebank, svette håndflater og blir kanskje så skjelven at du må parkere en liten stund før du klarer å kjøre videre. Hunder som ligger for mye i ro i forhold til behovet påvirkes av disse stresshormonene på flere måter.

Blokkering
Du har sikkert vært i en situasjon hvor du har vært så sint at det har kokt fullstendig over. Så sint at selv om det står en person ved siden av deg og roper, enser du knapt vedkommende - langt mindre det vedkommende sier. Hjernen din er påvirket av disse stresshormonene, og de blokkerer effektivt for andre signaler. Har du prøvd å skrike til hunden din når den går etter fugl? Da har du opplevd hvordan den påvirkes av de samme hormonene. Derfor er det viktig at hunden ikke får denne muligheten. Ro i oppflukt og skudd skal være trenet inn før du slipper hunden i fjellet. Her er trolig roten til all bruk av strømhalsbånd.
Når de andre elementene er på plass (kommer i seinere artikler), så vet du hva du må gjøre for å få en lydig hund du slipper å straffe gang på gang.

Føler mindre smerte
Ofte ser vi at folk som slåss blir skadet. De kan brekke en finger eller bli knivstukket, men de merker ingenting før slagsmålet er over og de begynner å falle til ro. Når kroppen er i maks alarmberedskap, pumpes det ut store mengder stresshormoner. Disse påvirker nervesystemet ditt umiddelbart. Du har kanskje hørt om kortison? Kortison er et anti-inflamatorisk, smertedempende middel. Det fjerner ofte effekten av en infeksjon (hevelse og lignende), med andre ord det som ofte gjør vondt, men ikke selve infeksjonen. Hunder som er påvirket av stresshormonene reagerer derfor ikke på samme måte som de normalt ville ha gjort. Jaktsituasjoner vil alltid generere store mengder med stress. Derfor er risikoen for feillæring stor om vi straffer hunden hardt. Sagt på en annen måte: Om du straffer en hund som er påvirket av stress, vil den tåle uforholdsmessig mye mer enn den ellers ville gjort. Du løper derfor en akutt risiko for å påføre hunden et sjokk som kan dukke opp til dels lenge etter det inntrufne. Det kan dreie seg om år før en slik sjokkopplevelse får praktiske konsekvenser. Da gjerne i en liknende situasjon hvor den reagerer på behandlingen den fikk for lenge siden. Her kommer bruken av strømhalsbånd inn i bildet: Plutselig en dag nekter hunden å reise, og vi skjønner ingenting. Det virket jo i starten?

Ødelegger immunforsvaret
Hunder som har vært utsatt for stress i lengre tid (3-4 år) har erfaringsmessig mye rusk som indikerer at immunforsvaret sliter.
Høy produksjon av kortisol over tid (kortison kjenner mange som en medisin vi av og til bare må ta, men som vi nesten alltid får ekle bivirkninger av etter bruk over tid) er direkte ødeleggende. Hundene har i utgangspunktet en finurlig feedbackmekanisme for reguleringen av nivået av stresshormoner. Det viser seg imidlertid at denne mekanismen blir satt ut av spill ved lang tids overproduksjon av stresshormoner.
Ofte er stressete hunder plaget med eksemer, andre uspesifikke hudproblemer, ørebetennelser, øyeinfeksjon osv. Det tar også lengre tid å bli kvitt sykdommer, de er mer utsatt for smitte og de blir sykere enn andre hunder når de blir syke.
Veterinærene burde definitivt fokusere på riktig aktivering av hunden som en del av behandlingen i mange tilfeller. Hunder som plutselig begynner å slikke seg på beina eller potene (andre steder for dens slags skyld), jakter på halen eller har annen manisk atferd, er nesten alltid stressete hunder. Det behøver ikke alltid være mangel på mosjon, også andre faktorer i hundens liv kan gjøre den stresset. Den utløsende faktoren for atferden finner man alltid i miljøet rundt hunden. Summerer man opp det ovenstående, ser man raskt at tilgjengelighet for læring er en viktig forutsetning for å kunne lære en hund noe. Vi må derfor sørge for at den ikke er stresset!

_{En bytur er utmerket trening for hunden. Den blir fort trett av alle sanseinntrykkene som kontinuerlig absorberes. FOTO: LEIF Ø. HAUG.}

Treningsmetoder
For å få vekk stresset kan vi trene hunden på 3 måter: Rein fysisk involverende trening som løping og svømming. Psykisk involverende trening som miljøtrening eller konsentrasjonsoppgaver. Man kan også kjøre en kombinasjon av begge to (f.eks. aguility og sporsøk).
Psykisk involverende trening er tre ganger så effektiv som den fysiske. Dette illustreres god etter en dag på utstilling. Hunden ligger som et slakt når du kommer hjem. Grunnen er at radaren er på hele tiden, og sanseinntrykkene bearbeides kontinuerlig. Effekten er formidabel.
Vil jeg ha vekk stress og ikke gidder å sykle i 3 timer, setter jeg meg på Aker Brygge, binder bikkja og nyter livet. Etter 1,5 time er jeg mett og bikkja trøtt. Ofte får jeg til og med betalt! Tre av fundamentene er på plass - følg med i neste nummer...