Barduelva tørrlegges igjen

- NJFF er klar over at Statkraft og Troms Kraft ikke er pålagt noen minstevannføring, men mener det er viktig at selskapet tar miljøhensyn. Dette vil også være avgjørende når tunnelen mellom Altevannsmagasinet og Strømsmo kraftstasjon skal vedlikeholdes i tidsrommet 2010 – 2012. NJFF ber om rask behandling av anmodninga, da det haster å få dette på plass før det planlagte vedlikeholdsarbeidet starter, sier generalsekretær Bjarne Oppegård.

Informasjonssjef Bjørnar Olsen i Statkraft Region Nord sier de jobber med å koordinere vedlikeholdsarbeidet med Troms Kraft for å redusere skadevirkningene.

- Det er ikke planlagt å slippe vann utenom produksjonsanlegget. Det vil kunne skape problemer for Troms Kraft som også driver vedlikehold. Det er vanskelig å forutsi hvor mye det lokale tilsiget vil bidra med, og derfor er det også vanskelig å si hva vannføringen faktisk vil bli, sier han før han opplyser om at Statkraft i vedlikeholdsperioden skal gjennomføre fiskeribiologiske undersøkelser i det berørte området.

- NJFF har flere gode argumenter når det gjelder vedlikeholdsarbeidet i vassdraget, og vi arbeider med hvordan vi kan imøtekomme dette for det planlagte arbeidet fra 2010, avslutter han.

Påvist skade

Leder i Barduelvas Venner, Thomas Halvorsen, fortviler:

- Galskapen fortsetter. Statkraft kan vise hensyn hvis de ønsker og har vilje, men det virker som de selvpålagte restriksjonene blir glemt hver gang det er snakk om vedlikehold. Det er åpenbart at de ikke tar hensyn til annet enn økonomien. Halvorsen sier det er påvist at livet i vassdraget tar stor skade under både effektkjøring og ikke minst når vannstanden blir så ekstremt lav som den ble i mai. Han regner med at vannstanden vil bli like lav i de øvre delene av vassdraget.

Jakt & Fiske har tidligere skrevet om skadevirkningene av reguleringen i Barduelva. Forsker Svein Jakob Saltveit ved Laboratorium for ferskvannsøkologi, Universitetet i Oslo, har forsket på virkningen effektkjøring og raske vannstandsendringer.

- Spesielt vårfluer og snegler er sårbare, siden de forflytter seg så langsomt. Hvor store skadene blir kommer an på elvas karakter. Er det store grunne områder, som i Bardu, kan skadene bli omfattende. En del bunndyr, som for eksempel døgnfluer, klarer seg og kommer raskt tilbake, men de langsomme bunndyrene sliter.

Fisken strander
Saltveit har gjennomført forsøk som viser at så mye som halvparten av fisken kan strande under raske vannstandsendringer. Når tørrleggingen går over lang tid, vil fisken som strander dø.

Regulantene i Barduelva er ikke pålagt noen form for minstevannføring, men konsesjonene skal snart revideres. I eldre konsesjoner ble miljøhensyn i liten eller ingen grad vektlagt.