Jakthunden: I et adferdsperspektiv III

I de to foregående artiklene har vi fått på plass tre av fundamentene i det helhetlige perspektivet på hunder og atferd: Vi har sett på læringsveiene og betydningen av å ha en hund vi vet er ved god helse. Vi har også sett på hvilke hormonelle prosesser som styres av riktig aktivering av hunden, og hvorfor det er avgjørende for innlæring at hunden er riktig aktivert ut ifra sitt individuelle behov. Med dette på plass kan vi gå videre til det som antakelig er mer interessant; nemlig de faktorene som påvirker atferden indirekte og direkte gjennom ulike former for lederskap.
Det indirekte lederskapet er det fjerde fundamentet. Det kan best sammenlignes med ett sett regler bundet til det faktum at hunden er et flokkdyr. Jeg sammenligner ofte det indirekte lederskapet med Norges lover. Alle vet at Norges lover ikke er verd papiret de står skrevet på med mindre vi har politi og påtalemakt til å håndheve dem. Og slik er det med det indirekte lederskapet også; det har ingen misjon med mindre vi kan håndheve det (mer om dette i neste artikkel der det direkte lederskapet tas opp). Siden hunder ikke kan tenke logisk må vi kommunisere på de premisser som følger av dette.

Lederrollen

For å forstå betydningen av begrepet indirekte lederskap må vi forholde oss til et par faktum. Hunder er altså flokkorienterte i sin atferd. Enkelt sagt er hjernen på en hund omtrent som en trekant. Hunder har et hierarkisk forhold til sine omgivelser, det vil si at de deler inn flokken sin i lag. I bunnen av triangelet befinner undersåttene seg, så finnes det en gruppe mellomledere, mens det på toppen kun finnes én plass. Dette faktum blir regelmessig misforstått av mange. Rollen som leder, eller innehaver av plassen øverst i denne trekanten, innebærer ikke nødvendigvis at man regelmessig må markere at man er SJEF. Om man ønsker å studere hvordan hunder egentlig fungerer, så studer en ulveflokk. Når jeg stiller spørsmålet til våre instruktørelever om hva de assosierer med det å være flokkleder, får jeg omtrent 50 ulike svar. Sjefen skal verne flokken mot fiender, skaffe mat, føre slekta videre, være den som bestemmer etc. En flokkleders fremste oppgave er imidlertid å skape ro og harmoni.

Lett å la seg lure

I all trening med hunder hvor hensikten er å få hunden til å fungere i en familie, samt være lydig nok til å gjøre det bra på jakt og jaktprøver, må vi ta hensyn til det faktum at hunden er og blir et flokkdyr! Valpen vil nemlig ta styring og kontroll på det som er viktig for den. Når den har oppnådd dette, er den i egne øyne på toppen av trekanten/hierarkiet. Dermed vil den betrakter alle andre som sine undersåtter. Den kommer garantert ikke på innkalling, går aldri pent i bånd og vil til enhver tid styre det som foregår. For hvorfor i all verden skal en leder gidde å høre på andre? Det er altså rollen til hunden innad i dette hierarkiet som avgjør i hvor stor grad du seinere vil lykkes med dressuren. Det er derfor svært interessant å finne ut hva som betyr noe for valpen (og voksne hunder for den saks skyld). Jeg laget en enkel test for å finne ut av dette.
Alle som kommer til meg med en såkalt problemhund (det kan ofte være så alvorlig at ekteskap og familielykke står på spill) gjennomgår et program hvor vi analyserer hvordan forholdet til hunden fungerer på de områdene jeg lister opp som fundamenter i det helhetlige perspektivet på hund og atferd. Når jeg da spør hvem som er "sjefen" i heimen, kikker mor og far litt usikkert på hverandre, og barna og sier: "Tja, altså Lars her på 9 år, han kan bare peke på kurven og be hunden om å legge seg, så gjør den det. Og ellers er det en veldig lydig hund som hører når vi snakker til den....". Ser man det. Her har altså familien en problemhund som nesten har drevet dem til vanvidd. Samtidig blir den karakterisert som en lydig hund. Hvordan kan det ha seg? Her kreves noen ubehagelige spørsmål. "Hvis dere har en lydig hund, hvorfor er dere her da?" "Jo, altså, det er jo ikke bestandig han er så lydig ..." Og da er vi ved kjernen til det hele: Vi lar oss lure, eller retter sagt; vi lurer svært ofte oss selv i relasjon til hva hunden vår kan og hvordan den egentlig fungerer.

_{Valper er bedårende krabater, men de tar raskt kontrollen over det som betyr noe for dem. Som regel er det relativt enkle grep som skal til for å avstemme respektforholdet mellom deg og valpen. FOTO: JØRN STANDAL}

Noen enkle spørsmål

Jakthunden er alltid et produkt av din egen innsats og dine egne ferdigheter som pedagog. Problemet for de fleste består i at man ikke evner å lese hunden slik at man vet at hunden vil fungere i jaktsituasjoner, f eks være rolig i oppflukt og skudd (rios). Det skjer når man overser de små negative detaljene på trening. Mange er superfornøyd etter en treningsøkt fordi de kun fokuserer på det positive som har skjedd. Personlig fokuserer jeg på alt som ikke fungerer og som må rettes på. Her teller hver minste detalj som indikerer at hunden ikke vil utføre det den har lært, enten det er apport, sitt på avstand under provokasjon eller rios. Men ikke misforstå; hunden og jeg har det like hyggelig selv om jeg fokuserer på hundens manglende prestasjoner. Alle treningsøkter avsluttes med noe positivt, og det vil feste seg og motivere hunden ved neste treningsøkt. Men tilbake til det indirekte lederskapet. Jeg stiller følgende spørsmål til familien: Hender det ofte eller sjelden at hunden din:

* Tar kontakt for kos og klapp?
* Inviterer til lek?
* Sier fra at den vil ut for å gjøre fra seg?
* Sier fra at den vil ha mat?
* Sier fra at den vil ut på tur?
* Hilser først på dem som kommer på besøk?
* Er avhengig av deg?
* Er først inn/ut av bilen, huset, opp/ned av trapper osv.?

En kontrollfreak

I så godt som alle tilfeller svarer de at hunden ofte tar initiativ til alle eller de fleste av disse tingene. Hunden har inntatt en soleklar anførerrolle, og jeg sier da at jeg vet hvor hunden ligger hjemme hos familien. Det synes de er svært underlig siden jeg aldri har vært der, og enda verre blir det når jeg sier at jeg aldri har tatt feil på dette området. For hvor ligger denne hunden? Svaret er enkelt: Den har ikke noen fast plass. Den ligger alltid optimalt plassert i huset avhengig av husets aktiviteter. Gjerne strategisk der hvor den har kontroll på kjøkkenet, gangen, trappa, stua eller der resten av flokken, dvs. familien, befinner seg. En annen sak er at familien med styrke hevder at hunden er såååå avhengig av mor eller far. Den må alltid være med om man så bare skal et lite ærend ned i kjelleren. Helt feil. Her har vi en hund som oppfatter seg selv som en flokkleder, den har ikke behov for å dilte etter deg, men vil helt enkelt kontrollere aktiviteten i flokken. Gjeting og kontrollering er nok mer presise uttrykk når den lille kontrollfreaken støtt følger etter deg.

_{En flokkleders viktigste oppgave er å skape ro og harmoni. FOTO: JØRN STANDAL}

Du må ta styringen

Valpen som nettopp har kommet i hus tar raskt kontroll over det som betyr noe for den, og vips, så har du en liten, selvstendig krabat. Ikke noe problem i hverdagen, verken for deg eller andre, ikke før du begynner å forlange at den skal høre på deg. Da blir det straks verre. Tenk over selv: Hvor ofte gir hunden din deg et signal om at den ønsker noe? Og hvor ofte gir du den automatisk respons? "Pip, pip", sier hunden. "Åh, er du sulten vennen min?" "Åh, vil du ut å tisse?" "Åh, skal du ha kos?" Åh, vil du leke? Kom!" Om vi ønsker å ha en hund som vi seinere i jaktprøvesammenheng skal forlange 100 prosent lydighet av, må vi snu på denne rollen. Dette er så enkelt at de fleste synes det er meget vanskelig. Det er nemlig du som må styre det som skal foregå, og dette problematiserer de fleste betraktelig. Innvendingene kommer omtrent som følger: "Ja, men skal jeg ikke få lov til å kose med hunden min når den vil ha kos? Vi har jo lært ham til å gå ut når han skal tisse, skal vi nekte ham det når han sier ifra? Skal vi ikke leke med den når den vil?" Svaret er NEI. Det er DU som skal ta initiativet til alle disse aktivitetene, og hunden kan utmerket godt vente i 5 minutter til du tar den med ut for å tisse. Du må gjerne ha hunden på fanget og kose med den i 5 timer, men det er DU som skal ta initiativet og også avslutte kosen når du vil. Hunden må innordne seg og avvente din invitasjon og/eller kommando før den får lov til å gjøre alle de ovennevnte tingene.

Avstemming av respektforholdet

Vanskelig? Ja, i en travel hverdag er det selvsagt vanskelig alltid å ha fokus på disse tingene. Jeg tar alt det ovenstående som en selvfølge. Det er blitt en vane og en del av hverdagen. Én ting kan du øve på: Legg hunden på en fast plass, og få den til å ligge der inntil den får beskjed om annet. Husk at hunden må være riktig aktivert før du kan forlange dette. Klarer du dette kan jeg garantere at du får en hund som tar lydighetstreningen raskere og samtidig vil samarbeide bedre når dere reiser ut på trening og jakt. Denne hunden vil komme på innkalling og gå pent i bånd nesten uten trening. En så enkel ting har altså vidtrekkende konsekvenser. Hvordan kan det ha seg at noe du gjør inne i din egen stue har betydning for det som skjer ute i terrenget? Svaret er at vi må avstemme respektforholdet mellom deg og hunden slik at den ikke er i tvil om hvem som bestemmer. Først da vil den innordner seg. Skulker du her og hunden din har stor jaktlyst, vil du garantert oppleve mange frustrerende situasjoner i årene som kommer. Hovedpoenget med å få hunden til å ligge på sin faste plass, er at det er en ypperlig mulighet til å avstemme respektforholdet på en meget presis måte. For hva gjør du hvis hunden ikke vil ligge på plassen sin? Det blir for mange det store spørsmålet, og ofte skaper det debatt. Her kommer nemlig det direkte lederskapet seilende inn i bildet. I våre dager er det rett og slett ikke mote å snakke om det. Men benyttet på riktig måte er det utelukkende positivt og beint fram nødvendig. Hvorfor? Svaret får du i neste nummer - ha en fin høst!