Gylden nese for elg

- For no`n sesonger sia hadde je med en kar på sporing. Han sprakk jammen tidlig, smiler jaktleder Åge Hansen med klar adresse til Jakt & Fiskes utsendte. Vi krysser fingrene for at vi ikke skal stivne allerede i den første kneika.
- Ja, her har du vidunderet, fortsetter Åge og nikker mot bikkja. Vidunderet heter Karoline, er 4 år og dressert til å spore opp elg. Gårsdagens sporingsrunde resulterte i et uttak nord i terrenget. Ytterst lovende, ifølge jaktlaget.
Turen går opp bratte moseskråninger på vei mot Kjennslia. Karoline lyser retriever-hvitt foran oss i den høstmørke granskogen.

Overvær og okse

- Vi har sett en del brunstgroper lenger nord. Itte umulig at oksen holder til her oppe og har bestemt seg for å bli, hvisker Åge og tørker svette. Et stykke framme knaker det plutselig i tørr kvist. Her bærer det av gårde igjen, med bandhunden Karoline og Jakt & Fiske på hjul!
Etter nok en time åpner granskogen seg og danner Nedre og Øvre Setermyra. De strågule myrene

forsvinner vakkert inn i høstdisen forut. Den våte myra tynner ut

Det lyser retriever-hvitt når Karoline følger ferske elgfar på Øvre Setermyra.

luktsporet, derfor har det gått på overvær den siste halvtimen. - Vi kan umulig væra langt unna dyret nå, sier Åge stille. Mot slutten av dagen kan vi konstatere at det var en okse Karoline hadde i nesa. De brede sporene i den myrvåte grøfta opp mot "Overgangen" levner ingen tvil.
Her depper ingen. - I morra smeller det, Karoline! fastslår Åge i blåbærlyngen ved Baarstadtjernet.

Alt kan brukes

Det startet med en dachs, deretter tok laget i bruk en beagle som bandhund. Da beaglen nådde sjels år og alder greip elgjaktleder Åge det han hadde for hånden; i dette tilfellet golden retriever Karoline, med beaglen på innbytterbenken. Åges inntrykk er at nesten alle typer hunder har evner, og kan trenes til å bli en bra bandhund under elgjakta. Det handler om å introdusere den for elg i ung alder, dernest gå sporingsrunder som alltid avsluttes på gode spor for å skape selvsikkerhet. Treningen bør pågå regelmessig og gjerne to-tre timer, med innlagte pauser.

Morgenandakt

- Samling! roper Åge halvhøyt. Overgangen, Styggdalen - Bergsskalet, Korpnebben, Setermyrene og Brattstupen - postene legges i hatten for trekning. Lavmælt mumling idet forventningsfulle hender fisker opp en lapp.
- Da blei det Overgangen på oss da, Audun, fastslår Rolf Svindal.
Åge informerer og går gjennom de vanlige rutinene. I det lange og smale terrenget er det ro som gjelder, elgen må for all del ikke støkkes før postene er besatt.
I dag satses det på korte drev mot den øvre delen av området. Åge har fortsatt tro på elgfall på Setermyrene...

Smell på Setermyra

Rolf er dypt konsentrert.
- Overgangen er den eneste fluktruta dem kan ta hvis de skal over bergsskalet som går langsetter hele dalføret her, orienterer han lavt. Vi nøyer oss med å nikke.
Stillheten ligger som et tungt teppe over terrenget. Ikke en lyd, ikke et eneste lite fugletrekk, ingenting. Det kan virke som om dyrelivet holder pusten. Det spraker i jaktradioen igjen.
- Da har vi elg foran oss, det bærer av gårde mot Overgangen, rapporterer en andpusten jaktleder. Rolf smiler.
Kraftig knekk i tørre grankvister. Men mest som vi tror skal komme byksende opp den smale stien, stilner det hele av. Åge kommer inn igjen.
- Den fikk vel vær ta posten, Rolf. Det ser ut som om det bærer av gårde mot Setermyrene.

Etter "boka". Ole Bjarne Hagen la en kalv i bakken første jaktdag.

Drevet fjerner seg. Forhåpentlig vil det by seg skuddmulighet for gutta på post lenger nord i terrenget.
- Ja ja, det var nesten. Men dette lover likevel godt, sier Rolf lunt.

Mannen får rett. Skuddet runger etter en drøy times venting. Til Setermyrene med oss! Det er Ole Bjarne Hagen som har fått dyr på posten, den kraftige kalven blir funnet etter et kort ettersøk blant bjørkeleggene. Rundt bålet ved koia ved Bergebråtan skåles det i kaffe.
Det rasler i kjetting og vinsj. Flåinga er i full gang når vi ankommer slakteriet på Nordre Sandaker. Gutta er fornøyd selv om oksen glapp. En kalv er optimal åpning av årets kvote, første jaktdag. Og okse blir det på Brårud-laget også i år. Den faller for Rolfs kule fjerde jaktdag. En nitakker. Karoline gikk til gull, og trengte ikke mer enn en drøy time for å spore opp oksen. I fall du fortsatt tror en golden retriever bare kan brukes som apportør!