Feinschmeckernes fôr-råd

Kalenderen viser mars, værmeldinga varsler oppklaring etter helgas snøfall, og timeplanen til Tom-Erik Nilsen sier kontroll av Nordre Hurum JFFs seks fôringsplasser for rådyr.
I tolv år har den ivrige dugnadsgjengen bestående av Steinar Flatmo, Kjell Tangløkken, Jørgen Grimholt og Bjørn Ivar Torgersen drevet aktiv støttefôring sammen med Tom-Erik på et stadig økende antall fôringsplasser. Siste år gikk det med nær to tonn knust havre. I tillegg ble det ukentlig båret inn 60-100 kilo epler, poteter og anna frukt.
- Vi kjøpte inn fôr for 12.000 kroner i fjor. Bortsett fra Sætre Bruk som holder fôret sjøl, får vi ikke ei krone i støtte fra viltnemnd, kommune eller andre grunneiere. Noen i foreninga er derfor skeptiske til at vi bruker så mye penger når det bare kommer rådyrjegerne til gode. Men jeg mener fôringa bygger opp vårt omdømme, både i lokalmiljøet og hos grunneierne vi leier jaktterreng hos; at jegerne aktivt jobber for å opprettholde en god rådyrbestand, repliserer Tom-Erik.

Motorveier av tråkk

Og at rådyra iallfall setter pris på tilbudet, viser sporene rundt fôringsplassene: Vi teller et dusin ferske liggegroper, og reine motorveier inn og ut fra fôringsplassene viser at dyra har lært seg hvor det er mat å finne.
- Det blir bare mer og mer besøk. Fôr som tidligere varte i ei uke, går nå unna på to-tre dager. Det er sjølsagt gledelig, men det stiller også større krav til oss å planlegge hvordan fôringa skal gjennomføres rasjonelt i en hektisk hverdag.

Eple-kjekt

Derfor har de basert seg mest mulig på fôringsautomater som passer seg sjøl. Da kan de isteden konsentrere seg om kontroll av automatene, renhold og fjerning av muggent fôr, samt å supplere matfatet med frukt og grønnsaker som nærbutikkene har kassert.
- Epler er de helt ville etter, men det er vel noe de fleste hageeiere er klare over! Pass bare på at eplene blir skåret opp i passelige "munnfuller", for ellers har dyra problemer med å få dem i seg når frukta fryser, påpeker Tom-Erik.
De har også gjort forsøk på å fôre med høy og siloballer, uten at det ble noen suksess:

- Tja, legger jeg godviljen til, kan jeg kanskje kjenne at det fortsatt er en lunk i bakken, smiler Tom-Erik mens han poserer ved det ferske leiet.

- Grasballene var knotete å frakte inn i skogen, og var bare populære så lenge de var "ferske". Høyet var ikke rådyra særlig interessert i å spise, men det var åpenbart godt å ligge i, smiler Tom-Erik.

Kravstore gjester

Det har tatt tid å finne fôrplasser som fungerer. For noen av automatene var det tilstrekkelig å flytte dem 100-200 meter.
- Det er viktig å finne steder der dyra har kontroll på omgivelsene, samtidig som de har godt skjul og terreng som ikke snør ned så lett. Slik sett er kantsonen av grantetter fine, mener Tom-Erik.
- Og du må fôre der dyra står; du kan glemme å få dem til å endre hvileplasser og trekkruter. Vi prøvde å fôre dyra på oversida av en trafikkert vei som går noen hundre meter unna sjøkanten. Planen var å unngå at de stadig vekk ble påkjørt på vei ned til sjøen for å slikke salt.
Men resultatet ble at de bare fløy dobbelt så mye fram og tilbake, så det var ikke noe sjakktrekk, humrer Tom-Erik Nilsen.

Huskeliste for fôrplassen

• "Det er ikke rådyra som skal komme til fôrplassen, men fôrplassen som skal komme til rådyra"...

• Hør med lokalkjente folk hvis du ikke veit hva som er rådyras oppholdssted vinterstid.

• Velg et sted med både god oversikt og godt skjul, samt gode fluktmuligheter.

• Unngå trafikkerte veier og turstier der folk og hunder ferdes. Sørg likevel for at fôrplassen er tilgjengelig for vedlikehold og påfyll dersom vinteren blir hard.

• Bygg minimum to fôrplasser med 10-20 meters mellomrom, for å unngå at dominante dyr jager vekk mindre dyr. Suppler gjerne med flere små "satellitter" i nærheten, som du enklest lager av 20-liters plastdunker.

• Knust havre er god rådyr-kost. Kornavrens-pellets kan også brukes, men tåler mindre fukt. Vanlig kraftfôr inneholder altfor mye proteiner.

• Suppler med epler, poteter og anna grønnsaker som er skåret i passe "munnfuller". Dette bør legges på egne fôrbenker, for å unngå å blande tørt og vått fôr: I starten er det likevel lurt å legge slike "godbiter" på fôringsautomatene for å lokke dyra dit.

• En saltstein sikrer at dyra får i seg nok mineraler.

• Det er også mulig å fôre rådyra på vårhøy og kløver som man hesjer, eller lauvverk som henges til tørk som "sopelimer". Grovere høsthøy og halm er ikke egna som rådyrfôr.